Havre till hästar – värdefull i hästfodringen

Havre som hestefôr
Avena Sativa – det er det latinske navnet på havre. Havre har i århundrer blitt brukt som fôr til hester. Det er DET klassiske hestefôret – hester har blitt kalt «havremotorer», og til og med folk uten erfaring vet at hester spiser havre. På 80-tallet ble det fortsatt dyrket mye havre, og det var vanlig i hestestaller. Men på 90-tallet, da müsli begynte å dominere fôrtrauene, forsvant nesten havren fra stallene.

Havre fikk et dårlig rykte. Ryttere fryktet for høyt proteininnhold, og det ble sagt at havre gjorde hester ”ville”. Dette dårlige ryktet er ufortjent! Hester fordøyer havre veldig godt, det inneholder mange verdifulle næringsstoffer og tåles fint. De fleste hester liker havre godt – de vet tydeligvis hva som er bra for dem.

Farge og kvalitet – hvilken havre er best?
Hvit, svart, gul eller til og med grønn – havre for hester finnes i mange varianter. De tre første er vanlige havrekorn, mens grønn havre er noe annet. Den høstes mens planten ennå er grønn og umoden, tørkes med varmluft og kuttes opp. Grønn havre regnes derfor som grovfôr. Om havren er gul, hvit eller svart har liten betydning for kvalitet og næringsinnhold. Svart havre har et spesielt godt rykte som hestefôr. Den dyrkes ofte i solrike områder i Frankrike med ideelle vekstforhold. Havre er utsatt for mugg på grunn av høyt skallinnhold, men i gunstige klimaforhold trives den spesielt godt.

Også havre fra Tyskland eller Skandinavia kan være av god kvalitet. Fargen er mindre viktig enn kvaliteten. Kvaliteten oppgis ofte som litervekt: man veier én liter havre. God havre skal veie minst 500g eller mer. Tyngre havre er gjerne rund i formen. Dårligere havre veier under 450g og har smalere korn. I tillegg til vekt er hygiene viktig. Havren skal ikke være grå, og den bør være nesten fri for støv og forurensning. Den skal lukte friskt og nøtteaktig. En harsk eller muggaktig lukt er et tegn på mugg. Slike partier må ikke brukes som fôr – det kan føre til belastning på leveren, luftveisproblemer og allergier.

Vannglasstesten for havre
Siden prisen på havre sier lite om kvaliteten, kan du enkelt teste den selv. Fyll et glass med vann og legg en håndfull havre i. Jo flere korn som synker til bunnen, jo tyngre og bedre er havren. Er vannet fortsatt klart, betyr det at havren har lite støv og skitt. Blir vannet grumsete og havren flyter, bør du styre unna – ikke kjøp eller fôr med slik havre.

Valset, knust eller hel havre
Hva slags havre passer best for hesten? Havre tilbys som hel, valset eller knust. Ved valse- eller knuseprosess brytes kornet opp og blir lettere fordøyelig. Dette passer godt for hester med tannproblemer, inkludert unghester som ennå ikke har fullt utviklet tannsett (fram til ca. 3,5 år). Hester med god tannhelse klarer å tygge hel havre uten problemer.

Om man skal bruke knust havre eller ikke, avhenger altså av tennene. Hel havre holder seg ca. ett år ved tørr, mørk og kjølig lagring. Knust havre må brukes raskere – fettstoffene harskner og lukten blir dårlig. Store staller har ofte egen havreknuser og kan dermed alltid gi fersk havre.

Havreflak lages av avskallet havre. Dersom man kun trenger små mengder kraftfôr, for eksempel for å blande i mineraltilskudd, kan man bruke vanlige havregryn fra butikken. Små mengder havregryn går fint, men store mengder kan bli dårlig tygd. Avslutningsvis nevnes nakenhavre – havre uten skall. Dette er uvanlig som hestefôr.

Hva gjør havren så egnet som hestefôr?
I tillegg til havre brukes også bygg og mais i hestefôring. Bygg og mais inneholder stivelse som er vanskeligere for hester å fordøye, og må behandles termisk (f.eks. puffes eller flates ut) før det blir fordøyelig. Rå mais eller bygg kan føre til alvorlige fordøyelsesproblemer. Havrestivelse derimot kan hester fordøye uten bearbeiding.

Havre tas nesten helt opp i tynntarmen. Mais og bygg gir mindre opptak uten varmebehandling. Havre er et naturlig fôr – bare renset og støvfri. Müsli og pellets inneholder ofte konserveringsmidler og aromaer som belaster stoffskiftet. I motsetning til mais og bygg er havre også mindre belastet med plantevernmidler.

Havre – det beste kraftfôret for hester
På grunn av den høye skallandelen har havre mye fiber. Hesten må tygge godt og blande med spytt – viktig for magen og fordøyelsen.

Næringsinnholdet gjør havre svært verdifull:

• Beta-glukaner: regulerer blodsukkeret, virker betennelsesdempende, støtter tarmfloraen
• Slimstoffer: beroliger mage og tarm
• Mineraler: kalium, magnesium, jern, kalsium, fosfor
• Vitaminer: B-gruppe (for energi og nerver), vitamin E (muskler, immunforsvar)
• Sporstoffer: sink, selen
• Ca. 10 % protein – omtrent som høy
• Viktige aminosyrer for muskelbygging
• 5 % olje – 2 kg havre gir ca. 100 ml olje

Andre korn har mindre olje og mer stivelse. Havre gir noe mindre energi enn mais og bygg, men mange gode grunner taler for havre.

Stikker havren?
Hvorfor har havre rykte for å gjøre hester ville? Man sier ”havren stikker” når hesten blir urolig etter fôring. Havre inneholder ingen stoffer som i seg selv gjør hesten urolig – det gir bare raskt tilgjengelig energi i form av glukose. Hester er bevegelsesdyr og har naturlig energioverskudd.

Så spørsmålet bør være: «Hvorfor får hesten for lite bevegelse?» Ikke «hvorfor stikker havren». Havre er lett fordøyelig og ”ligger ikke tungt i magen” som enkelte pellets. Billige pellets kan redusere lysten til å bevege seg. De fleste hester tåler havre godt – viktig er å fôre riktig mengde.

Hvor mye havre trenger hesten?
Avhenger av arbeid og størrelse. Som tommelfingerregel for en 600 kg hest i moderat arbeid: 1–2 kg havre per dag. Ponnier og lite aktive hester mindre. Sportshester kan få mer.

Havre passer også godt til eldre hester: lett fordøyelig og næringsrikt. Til magre hester kan det bidra til vektøkning. Havre som eneste kraftfôr er mulig, men man bør tilsette mineralfôr pga. ubalanse i kalsium/fosfor-forholdet.

De fleste hester elsker havre og spiser det gjerne – perfekt for å skjule tilskudd eller medisiner.

Hvor mye havre trenger hesten?
Mengden kraftfôr avhenger av arbeidsmengde. En tommelfingerregel for en 600 kg hest i middels arbeid er 1–2 kg havre per dag. Ponnier og lettarbeidende hester får mindre, sportshester kan få mer.

Også eldre hester har nytte av havre – lettfordøyelig og full av essensielle næringsstoffer. Også for undervektige hester kan havre være et godt valg. En fôring kun med havre er mulig, men ved større mengder bør man supplere med mineralfôr for å balansere kalsium/fosfor-forholdet.

De fleste hester elsker havre og spiser det med glede – ideelt for å skjule mineraler eller medisiner i små mengder.

Havre til alle hester?
Hva med hester med Cushing, metabolsk syndrom (EMS) eller forfangenhet? Her gjelder: mindre er mer. Stivelsen i korn kan belaste stoffskiftet. Havre har betydelig mindre stivelse enn mais eller bygg. Trenger slike hester kraftfôr, er havre ofte et bedre alternativ. Det samme gjelder ved sommereksem.

INFO TO-GO – Havre i hestefôring

• Havre, hel eller knust, av høy kvalitet er et godt og naturlig kraftfôr for hester – lettfordøyelig og godt tolerert.
• Full av næringsstoffer, god smak, og gir raskt energi.
• Ved større mengder – tilsett mineralfôr for å balansere Ca/P-forholdet.

Riktig fôring med havre
Om havre passer til din hest finner du bare ut ved å teste. Reagerer den for sterkt, reduser mengden. Effekten merkes etter 1–2 timer. Planlegg fôring og ridning deretter.

Havre er sjelden årsaken til ”ville” hester – ved riktig mengde gir det mange fordeler. Hvis havre ikke fungerer, kan annet kraftfôr brukes – men da må man følge anbefalt mengde og sammensetning. 1 kg havre er ikke det samme som 1 kg kraftfôr.

Tips for egen havredyrking
Så tidlig på året som mulig – helst før mars. Ved sen såing, bruk mer frø: 320–350 frø/m², 3,5 cm planteavstand, 12,5 cm radavstand. Gjødsel samtidig med såing. Beste avlinger følger etter poteter eller belgvekster. Havre kan dyrkes hvert 3.–4. år på samme felt.

Havre som kraftfôr
For å balansere kalsium/fosfor-forholdet bør man gi mineralfôr sammen med havre – et tilskuddsfôr av høy kvalitet, uten melasse, men med vitaminer, sporstoffer og næringsstoffer for muskelstoffskiftet. Det gir alle de viktige næringsstoffene som mangler i grovfôr.